Dødens dal

November og møkkaværet er kommet. Utenfor leilighetens isolerte vegger er det surt, kaldt, vått og mørkt. Bare å pakke kofferten og sette kursen vestover til et sted det solen skinner og regnet glimrer med sitt fravær. Hva er vel mer naturlig å reise til et av de varmeste og tørreste steder på hele jordkloden, nemlig Death Valley.

Death Valley er et ugjestmildt stykke natur som ligger i grenseområdet mellom California og Nevada i Usa. Det unike ørkenområdet med sine sanddyner, Canyon's, saltsletter, fjell og spesielle geologi ble vernet som nasjonalpark i 1933 og dekker ikke mindre en 13 600 km2.

Navnet til området stammer fra tiden da de første Europeiske boseterene skulle vandre vest mot Gullfeltene i California. De slet i ukesvis med å finne farbar vei ut av dalen. Da de omsider klarte det, snudde en av kvinnene seg og sa "Goodbye Death Valley". Siden da ble navnet hengende på området.

10 Juli 1913 ble det målt 56,7 grader i Furnace Creek noe som gir et bra bilde over klimaet i området. Temperaturen er fortsatt stående varmerekord for Nord Amerika.


Moving Rocks @ Racetrack Playa 


Racetrack Playa er stor inntørket innsjø som ligger i 1130 moh i den nordvestre del av Dødens dal. Sletten er ca 4,5 km lang og ca 2 km bred, og den er ekstremt flat. Høydeforskjellen er bare 4 cm.


Det som er så spesielt med Racetrack er de mystiske seilende steinene. Steinene på sletten beveger sakte bortover og etterlater seg et meget synlig spor. Ingen har noensinne observert hvordan steinene forflytter seg, men en teori går ut på at steinene blir forflyttet av sterk vind når gjørmen er fuktig og friksjonen lav.

En annen teori er at nærheten til det topphemmelige militær området "Area 51" og Ufo'ene som angivelig finnes der, er årsaken til steinenes forflytning.


En passelig stor stein har etterlatt seg et ganske så markant spor i den oktagonalmønstrede inntørkede gjørmen. Fasinerende, ikke sant ?


Masse steiner som har etterlatt seg spor som går i kryss og tvers =)

Det sies at forflytningen skjer en gang i løpet av en 2-3 års periode og at sporene varer i 3-4 år.


Ikke mye vegetasjon i denne delen av Mojave ørkenen, men en skog av Joshua Trees holdt til langs veien til Racetrack. Snål buske =)

Titus Canyon

Titus Canyon er dyp grøft som går tvers gjennom de mektige Grapevine fjellene. Her er det jo selvsagt laget en grusvei  noe som gjør studiet av Titus til en lek, spes når det gjøres med en leid Jeep.

 Spennende å kjøre gjennom denne smale kløften med skyhøye kalksteinsvegger som går rett til himmels på hver side av bilen.


Inngangen til The narrows, det smaleste partiet i Titus Canyon. Her var det knapt en bilbredde på enkelte steder =)


Liten filmsnutt fra smalpartiet =)

Dantes Peak

En toppbestigning hører selvsagt med i ethvert besøk i nasjonalparker, og i så måte så utmerket Dantes Peak seg som et naturlig valg. Toppen har med sine 1667 høydemeter en meget god utsikt over store deler av Death Valley. Utsikten er spesielt god til saltslettene i Badwater området, som er et av de varmeste stedene på jorden og det nest laveste punktet på den vestlige halvkule (- 85 moh).


Saltslettene i Badwater lyser opp som nysnø nede i dalen under oss. Furnace Creek ligger ca 25 km lenger opp i dalen.

Badwater - Salt Flats

Nede ved det laveste punktet i Dødens dal ligger Saltslettene i Badwater området. Slettene strekker seg 520 kmi dalen mellom fjellkjedene som ligger på hver side. 85 meter opp i fjellsiden står det et skilt som er merket med hvor havnivået er. Navnet Badwater kommer fra en landmåler som reiste gjennom dalen. Han fikk ikke eselet sitt til å drikke i vannpyttene, og han noterte da Badwater på kartet. Sånn fikk området navnet sitt.



Vannpyttene ved Badwater. Tipper at det er fint å salte fisk her =)



Posering ved det nest laveste punktet på den vestlige halvkule. Merkelig å være 85 meter under havnivå, men som nordlending tilpasser jeg meg helt naturlig til dette miljøet også.


Saltkrystallene lager fine og kaotiske mønstre =)


I en høyerliggende og tørrere del av saltslettene i Badwater, ligger Devil's Golf Course. Store skulpturer av salt og mineraler ligger spredt over et stort område.  Det sies at kun djevelen selv kan klare å spille golf i slike omgivelser, derav navnet.

The Dunes

Ingen ørken uten sanddyner, ca 1 % av ørkenen i Death Valley består av sanddyner. De porøse fjellene rundt dalen, fyller opp med sand etterhvert som de blir errodert av vind og vann. Den høyeste i Mesquite er ca 30 meter høy.


Panorama over Mesquite Flat Dunes. Fint å gå barfot i den fine sanden her mens en kikker seg engstelig rundt etter skorpionene og klapperslangene som bor her =)

Mosaic Canyon

Death Valley har mange Canyon's og Mosaic Canyon er ev de. Vannet har gjennom tidenes løp skjært et smal og svingete leie gjennom Tucki fjellet og skapt et ganske så imponerende skue. Lag med sedimenter ligger i kakelag på blankpollert Marmor, noe som gir en fantastisk effekt.


Finpolerte marmorvegger med kakelag av sedimenter.


Mosaikken i kakelagene finstuderes =)

Artist Palette

Artist Palette er en fargeklatt i Death Valley. Fargene grønn, rosa, gul og rød lyser opp i det ellers så golde ørkenlandskapet.


 Mye fargerike mineraler her =)

Badland's @ Zabriskie point

På vei ut av Death Valley og på vei til nye eventyr. Det hører med å gjøre en stopp i Zabriskie point for å se på solnedgangen i ørkenen og få utsikt over et ganske så dramatisk landskap. Badlands er et begrep som benyttes om terreng som naturen har herjet vilt med og som er vanskelig å forsere. Omgivelsene her er et godt eksempel på det.


Solen går ned i vest og kontrastene kommer godt frem. Bjutifull =)


Kun et ord kan beskrive naturen her: " Rimelig fantastisk" !

Og med det, så settes kursen mot Utah og fjellområdene i Zion Nasjonalpark.



Kommentarer

Anonym sa…
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
Jeg blir helt stum av å oppdage hvor mye fabelaktig natur som finnes på kloden vår!Og at du finner på å besøke sånne steder.
MEGET INTERESSANT!
Med min kaustrofobi ville den vært vanskelig og vært passasjer i bilen gjennom den trange passasjen :(
Stor takk for oppdatering.
Ønsker deg ei riktig GOD JUL.
Hilsen Meg.
Anne sa…
Ja ka gjør man ikkje når man bikke de store 40??? (Hehe) Sturla, e bøyer og bukker meg i støvet!
Om du noensinne skulle ha bruk for reisefølge, lover jeg å være lakei!

God Jul, måtte 2012 ha rom for et møte...
Takk for hyggelige tilbakemeldinger og God Jul =)

Anne, vi absolutt få til et mæte i møte i 2012 =)

Populære innlegg