Horns nr 2

Jeg har vært mange ganger på besøk i Grotten Horns nr 2 på Glomfjellet og hver gang blir jeg imponert over hvor slående vakker den er. Veggene og tak består av lag på lag med foldet grå marmor, finslipt og bearbeidet med tusenvis av mønstre og detaljer. Enkelte steder stikker det ut kvarts og andre harde bergarter som er baket inn i de mange marmorlagene. 

Grotten er ca 140 meter lang og det innerste punktet ligger ca 22 meter lavere en ingangen. Åpningen til grotten er stor, nesten som en veitunnel. Grotten er delvis tørlagt, dvs det krysser en bekk gjennom grotten i en tverrgang. Forøvrig en fantastisk flott tverrgang som en kan følge helt ut i dagslys. Grotten blir også kalt Gunnargrotten etter Geologen Gunnar Horn som utforsket grottene på slutten av tredvetallet.

Når været er grått og trist og tåka henger lavt i fjellene er det en perfekt å søke ly i underverden og tilbringe noen timer i Horns nr 2. Her råder mørket og har garanti på mobilfri sone :) 

Halveis nede i grotten skimtes dagslyset såvidt og det er kanskje på tide å slå på hodelykten.

Inngangen til Horns nr 2 ligger like innefor grensen til lahko Nasjonalpark. Den er vestvendt og åpningen er stor. Forskerene mener den store åpningen har blitt skapt av store vannmengder og høyt trykk fra innlandsisen i den siste istiden. 

De første metrene er steinete og går nedover og inn i fjellet.

Store mengder med rullestein dekker gulvet innerst i grotten. Jeg får rigget litt lys for å prøve å ta noen bilder av de fine marmorformasjonene. 

Smale passasjer med fine mønstre og buete former.

Helt i bunn av grotten dekker et vannlås videre ferdsel. Vannet er klart og fint, men ser ut til å mangle den feite og fine Ørreten en vanligvis finner i ferskvannene på Glomfjellet.

Batteriindikatoren til hodelykten skifter farge til rødt noe som betyr at det er på tide å søke ut av grotten. Bare å feste de siste inntrykk på minnebrikken og pakke ned kameraet. Håper regnet har gitt seg ute på overflaten :)