Kryssing av Svartisen fra Øst til Vest.

Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har sittet å studert kartblad over Svartisen og drømt om å krysse over begge deler av den på ski. Jeg ser et landskap med tusenvis av muligheter, ensome og majestetiske tinder som stikker opp av den flate breen, endeløse hvitkledde flater uten et eneste spor. Jeg vet ikke hvorfor jeg lar meg fascinere av den blå og hvite isen som domineres av det kalde element, kanskje er det den råe urkraften i breen som graver ut dype daler og former landskap.

En mørk og regntung ettermiddag i 2015 sitter jeg og drikke kaffe med Rune Krogh. Han forteller meg at skal guide en tur over Svartisen for Børge Ousland i mai. Jeg sjekker umiddelbart kalenderen og konstanterer at datoene er ledige, jeg øyner at en gammel drøm skal gå i oppfyllelse :)

Svartisen er Kongeriket nest største isbre. Den er en platåbre som består av to breer, Østisen og Vestisen. Vestisen er alene Norges nest største isbreen med 221 kvadratkilometer mens Østisen er den fjerde største med sine 148 kvadratkilometer. Breen strekker seg gjennom kommunene Rana, Rødøy og Meløy i Nordland.

Gruppen og alt ustyret møtes i Svartisdalen en tidlig formiddag i mai for å gjennomføre kryssingen :)

Med ryggen vendt mot Østre del av Svartisen jobber vi oss fremover i godt driv mot kysten. 

Grov oversikt over ruten vi fulgte over Svartisen, ca 50 kilomerer i distanse.

Vi startet turen opp til østisen i Brundalen i Mo i Rana. Derfra gikk vi opp til Nunatak og ned til Terskald. Her gikk vi inn på vestisen, over bre bassenget, opp til 1302 høgda og ned på Fjellveien på Fykan i Glomfjord.

Elva har gått opp i Brundalen og smeltingen byr på stor vannføring, noe som gir litt ekstra utfordringer i forhold til at vi må krysse over elva for å komme videre. Isen på Brunvatnet bærte heldigvis enda.

Våt og råtten snø gjorde forholdene vanskelig. Vi rakk derfor ikke målet med å gjøre første camp oppe ved breen, men etablerte på 600 moh i Tverrådalen som var et meget godt alternativ :)

I det vi kommer opp i høyden og på innsteget til Svartisen møtte vi på tett tåke og skikkelige whiteout.  Forholdene hold seg slik hele dagen så vi fikk dessverre ikke den utsikten mot Svartiskongen og Blokksberg som jeg hadde håpet på. 

En liten pause og uformell feiring i det vi passerer polasirkelen hører selvsagt med :)

I 1400 meters høyde ved Nunatak etablerer vi camp 2. Vi får et lite glimt av Blokksberg før snøbygene setter inn. Det er bare å krype inn i teltet og få kaffen på kok. 

Rune ringer for å sjekke værmeldingen og får tilbakemelding at været skal bedre seg i ni tiden. Kl ni setter vi avgang og knappe femten minutter senere begynner solen å skinne gjennom.

God fart ned mot Terskald. Ikke noe å si om utsikten mot vestisen, både Snøtinden og Helgelandsbukken glimrer med sitt nærvær :) 

På kanten til Terskald får vi god utsikt i hele Glomdalens lengderetning.

Terskald, platået som deler Svartisen i to deler. Morenene vitner om at breen har vært betydelig større. Under den lille istid på 1700 tallet var Svartisen en sammenhengende isbre.

Nedfarten til Terskald er bratt og det er en betydelig skredfare i fjellsiden. Forholdene gjorde at det var tryggeste å parkere skiene å fire pulkene ned med tau.

En velfortjent rast på Terskald før skiene spennes på og oppstigningen til vestisen begynner.

Nydelig utsikt over Istinden, Nunatak, Sniptinden og Kampetinden :)

Helgelandsbukken stikker seg såvidt over iskanten, og vi rykker stadig frem mot målet vårt :)

Tretten-null-to høgda er et kjærkommet syn. Det er den aller siste motbakken på turen og når toppen er nådd er det 800 høydemeter med nedfart før vi er nede på bilvei. 

Et siste blikk i retning av Terskald i det vi runder rundt Storglomvaten. Det har vært en lang skidag, klokken nærmer seg ni på kvelden. Jeg kjenner jeg er sliten, men gleden over å endelig ha fått krysset over Svartisen overskygger det meste :) 

Takk til Rune, Jon, Marita, Sindre, Greg, Oliver, Bård og Ole for en fantastisk flott tur over begge Svartisene :)